KLASSELEDELSE - INNLEGG 3

I dette tredje innlegget mitt vil jeg skrive om klasseledelse, og hvordan vi som lærere kan utvikle et godt lederskap i klassen. Skal en få til et godt klasse- og læringsmiljø er det mange ting som spiller inn, og en av de viktigste tingene er nettopp lærerens evne til å være en god leder i klasserommet.




Da vi var i praksis nå i høst, var en av tilbakemeldingene jeg fikk fra praksislærerne at jeg måtte bli mer tydelig som leder i klasserommet. Da vi var ferdig fikk jeg tilbakemelding om at jeg i løpet av praksisperioden var blitt tydelig tryggere på meg selv, og dermed bedre klarte å vise at det var jeg som var leder i klasserommet. Det var jo en positiv utvikling, og siden det å være en tydelig leder er så viktig, ønsker jeg å gå litt mer i dybden i temaet, for på den måten og kanskje bli en enda bedre leder i klasserommet.


Jeg har funnet en del bøker om dette temaet på biblioteket. Imidlertid har jeg funnet mye nyttig stoff i en kopi av et temahefte vi fikk utlevert av praksislærerne. Heftet er skrevet av Målfrid Lønning Strand og heter ”Læreren som leder i klassen”. Jeg vet ikke hvilket årstall det er skrevet, men det bygger på L97. Likevel fant jeg at det var mye der som passer like godt i dag, og jeg brukte derfor dette heftet flittig i arbeidet med dette innlegget, da det var mer oversiktlig og kortfattet.


Å være lærer er både en utfordrende, mangfoldig og spennende jobb. Det kan være stor forskjell på klasse- og læringsmiljøet fra klasse til klasse. For en fersk lærer er det en prosess å etablere seg som leder i elevgruppen, og denne prosessen er noe man må gå gjennom hver gang man møter en ny elevgruppe. Dette kan være en stor utfordring for oss som lærere i dagens skole. (Flack, 2001)

”Hva læreren mener betyr ingenting. Hva hun sier betyr lite. Hva hun gjør betyr alt.” (Ibid) Dette utsagnet tror jeg det kan være noe i. Det er lærerens konkrete handlinger i skolehverdagen som har noe å si for hvordan disse handlingene er med på å fremme eller hemme prosessen med å etablere seg som leder og støtteperson for elevene.

Det er viktig å få til god klasseledelse fra starten av, da det allerede i startfasen danner seg mønster i klassen. Disse mønstrene kan gå i både positiv og negativ retning, men når det først har dannet seg et mønster, er de ofte svært motstandsdyktige mot forandring. Det er derfor viktig at læreren tar ledelsen i klassen helt fra begynnelsen av, for å oppnå positive mønstre og hensiktsmessig atferd blant elevene. Mønstrene har stor innvirkning på hvordan klassen fungerer som gruppe, som igjen har stor betydning for trivselen og læringsutbyttet for den enkelte elev.

Dersom vi lykkes i startfasen med en ny klasse, er grunnlaget lagt for å utvikle et positivt miljø i klassen, noe som kan bidra til personlig utvikling og læring for alle elever.

Forutsetningene for et godt klassemiljø er trygghet, trivsel og tillit. For å utvikle et slikt klima kreves det en lærer som er tydelig og trygg som leder, som har struktur og orden i arbeidet, som kan sette klare grenser, og som samtidig kan vise at han eller hun bryr seg om hver enkelt elev. (Strand, u.å.)

VIRKEMIDLER FOR Å FÅ TIL ET POSITIVT KLASSEMILJØ

For å få en gruppe til å fungere, må den ha noen felles elementer, som f. eks normer/regler, symboler, rutiner og strukturer. Disse elementene er viktige for å danne positive mønstre i en gruppe. (Strand, u.å.)

Normer

For at elevene i en klasse skal ha det godt sammen, trengs det normer som sier hvordan hver enkelt skal oppføre seg. Gode normer fører til gode sosiale mønstre. For å få klassens utvikling inn i en god sirkel så raskt som mulig, er det derfor viktig at læreren har tenkt gjennom hvilke normer han vil vektlegge, og hva han vil gjøre for å innarbeide positive normer. I starten av 1. Trinnet, og kanskje også 2. Trinnet, kan det for eksempel være aktuelt å begynne å arbeide med normer som å være snille med hverandre, å lytte til hverandre, ikke utelukke hverandre, ikke erte og plage hverandre osv. (Ibid)

Det er også viktig å bruke tid på å innarbeide regler og normer for hvordan elevene skal oppføre seg i friminuttene. For å nevne et eksempel: da vi var i praksis i 1. Trinnet, hadde klassene der en felles regel som het ”stopp- regelen”. Den skulle elevene bruke dersom de mente at en annen elev skulle slutte med det han enten sa eller gjorde. Regelen var hengt opp i klasserommet, og læreren måtte med jevne mellomrom ta seg tid til å snakke litt om stopp- regelen sammen med elevene for å minne dem på den. Dersom noen brukte stopp- regelen, så skulle det respekteres.


Et annet eksempel på en norm/regel kan være at ingen skal behøve å gå alene i friminuttet, og at alle skal ha noe å gjøre på. Det kan ofte være verdt å bruke litt tid på å spørre elevene om dette i starten. En annen norm som det er viktig å lære elevene, er at det er lov å gi beskjed til læreren dersom de ser at noen bli plaget, eller de selv blir plaget, og at dette ikke er å sladre. De elever som ikke følger normene, må bli konfrontert med oppførselen sin. Det er viktig at læreren gjør det helt klart at normene/reglene som de har på skolen, er regler som gjelder for alle, akkurat som f. eks. trafikkreglene. (Ibid)

Symboler


Ved å skape hyggelige episoder som skiller seg ut fra den daglige rutinen, kan en som lærer være med på å gi elevene gode felles opplevelser. Men forutsetningen for at noe skal skille seg ut er at det er stabilitet. Slike felles opplevelser kan ha positiv innvirkning for klimaet i klassen, og være med på å knytte elevene sammen sosialt. Det kan f. eks være en tur, en klassefest, en kosestund med boller og saft eller ved at du leser høyt fra en god bok. Elevene danner seg bilder av opplevelsene i hukommelsen, og ved å bruke ulike symboler eller gjenstander kan en senere fremkalle minnene, ved at elevene knytter symbolene eller gjenstandene til opplevelsene. Vi snakker om kollektive symboler når slike tegn gir mening for flere. I følge Strand (u.å) har en god gruppe mange kollektive symboler.


Rutiner, strukturer og ritualer

Rutiner og strukturer er nøkkelbegreper i skolens arbeid, og dersom en som lærer mangler struktur på den faglige og/eller den sosiale delen av arbeidet, kan en lett få problemer. For å få en gruppe til å fungere godt sammen, må en derfor innarbeide gode rutiner. Rutiner og strukturer kan bli en form for ritualer når de går inn i et fast mønster.


Det at elevene lærer gode rutiner allerede fra starten av, er med på å skape ro og trygghet, noe som i stor grad er med på å forebygge bråk og uro. Et eksempel på slike rutiner kan være at når elevene kommer om morgenen, tar de av seg ytter klær og sko i garderoben før de finner plassen sin i samlingskroken.

Det er også viktig med tydelige og enkle instrukser, og de bør formuleres positivt. Alt kan ikke læres samtidig, så det er viktig å arbeide med en ting om gangen. Et godt råd kan være å henge opp rutiner og regler på veggen i klasserommet, gjerne med symboler eller tegninger slik at alle kan forstå dem. Foreldre og foresatte bør selvfølgelig gjøres kjent med hvilke rutiner og normer som det jobbes med på skolen, for å kunne følge det opp med samtaler og øving hjemme.


SENTRALE SIDER VED LEDERSKAP

I følge Strand (u.å.) viser forskning at lærere med personlige egenskaper som gir autoritet, får klasser som fungerer bedre og lærer mer enn lærere som er utydelig og uten autoritet. Elevene er snare til å registrere adferden hos læreren, og en lærer som viser usikkerhet overfor elevene får raskt problemer. Det som kan skje hvis en læreren ikke er tydelig som leder, er at en eller flere av elevene tar lederrollen. Det kan rett og slett utvikle seg uformelle maktstrukturer som kan ha uheldig innvirkning på klassemiljøet. Elevene trenger voksne som er trygge på seg selv og opptrer som tydelige ledere som klarer å sette grenser. Utydelig lederskap og manglende autoritet fra lærerens side skaper uklarhet, og elevene blir lett engstelige og ufrie. En viktig del av lærerens autoritet er å gi veiledning i og skape trygghet om hvor grenser går. Men det er viktig at læreren viser omsorg og evne til å forstå, selv om han har en klar grensesetting. En må bry seg om elevene.

Lærerens autoritet må ikke forveksles med umyndiggjøring av elevene. Den gode autoriteten bygger opp et adferdsmønster inne i elevene slik at de får hjelp til etter hvert å ta kontrollen over seg selv og de situasjoner som måtte oppstå på en god måte. Denne formen for autoritet bygger på tillit og respekt, og for å få tillit må en som lærer både gi og vise tillit. Tillit skapes gjennom et handlingsmønster der en ikke bare snakker om disse verdiene, men selv viser dem i praksis gjennom lederskap. Ved å være en tydelig voksen autoritet, skaper en trygghet hos elevene. God kommunikasjon er også noe som er viktig for å etablere tillit, god kontakt og gode relasjoner mellom lærer og elever, og elever imellom.


En god leder er en demokratisk sjef, i følge Flack (2001). Med det mener hun at når du som leder er helt trygg på at det er du som bestemmer, kan du bestemme at elevene skal bestemme mange ting. Etter hvert som både du og elevene er trygge på din rolle som leder i klassen, kan du gradvis la elevene få være med på å styre arbeidet. En forutsetning for å utvikle elevenes evne til samarbeid og selvstendighet, er å våge å gi fra seg kontrollen.

OPPSUMMERING

Til slutt en kort oppsummering av hva jeg mener kan være med på å gjøre meg til en god leder i klasserommet. For det første er det viktig å fremstå som en lærer som er trygg på seg selv. Det innebærer at jeg må være klar over mine egne forutsetninger og begrensninger, og være godt forberedt både faglig og sosialt. Jeg må også være konsekvent i mine handlinger og sette tydelige grenser. Jeg må være engasjert og se hver enkelt elev, og ha evnen til å være en støttespiller for elevene. Da må jeg lytte til elevene og ta dem på alvor, og vise dem omsorg, forståelse og empati. For å oppnå respekt og tillit hos elevene, må jeg selv vise dem den samme respekten og tilliten.

Det er også viktig å tenke over hvordan jeg kommuniserer med elevene. Ved å bruke åpen kommunikasjon, aktiv lytting og ”jeg- budskap” øker jeg sjansen for å skape kontakt, trivsel og trygghet, samt å endre uønsket atferd (se tidligere innlegg om kommunikasjon).

Det høres enkelt ut dette. Det er det ikke, men jeg tror at det å være en god leder i klasserommet er noe en må jobbe helt bevisst med. Dersom en klarer det, vil en få en klasse som fungerer godt sammen sosialt. Den enkelte elev vil føle seg som en del av fellesskapet, og oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det vil bli lettere å få arbeids ro, og læringsutbytte vil øke for den enkelte.


Kilder:


Flack, K. (2001): Det får være grenser! En bok om klasseromsledelse og grensesetting i skolen. Tingleff forlag, Oslo.

Strand, Målfrid Lønning (u.å.): Læreren som leder i klassen. Et temahefte om hvordan læreren kan utvikle godt lederskap i klassen.