DEPRESJON - INNLEGG 4

I dette innlegget vil jeg skrive om depresjon i psykiatrisk forstand blant tenåringer. Det er en sykdom som rammer stadig flere unge i dag, og det er derfor stor sannsynlighet for at vi som lærere vil få en eller flere elever i en klasse som har eller får denne sykdommen. Gunilla Olsson (2006) skriver at 1 av 20 tenåringer lider av egentlig depresjon, noe som vil si minst en i hver klasse. Lidelsen er økende, også blant barn i barneskolealder. I barneårene er depresjon like vanlig hos gutter som hos jenter, og ca 1 % av barna lider av depresjon. Når puberteten inntrår skjer det en dramatisk økning, ca opp mot 5 % lider av depresjon, samtidig som fordelingen mellom kjønnene endrer seg. Etter pubertetsalder er depresjon dobbelt så vanlig hos jenter som hos gutter.

Selv har jeg erfart sykdommen i nær familie, og vet at det er viktig for dem det gjelder å få hjelp så raskt som mulig. Jeg synes derfor det er viktig at vi som fremtidige lærere får et innblikk i denne typen lidelse, slik at vi kan kjenne igjen symptomene og kanskje fange opp signaler om at alt ikke er som det skal.

De tidlige tenårene er en intens søken etter en egen identitet. Puberteten står for døren og mange unge opplever stor usikkerhet og humørsvingninger. Forandringene skjer fort på alle plan. Tenåringene opplever både kroppslige og mentale endringer i prosessen mot det å bli voksen. Det er mange forventinger å leve opp til, og ikke minst er det viktig for dem å lykkes i det sosiale samspillet. Dette er noe alle må gjennom, og opplevelsen av ”problemer” i tenårene varierer sterkt fra person til person.

Vi har vel kanskje alle hørt at det er normalt å være deprimert i tenårene, men det er ikke det samme som depresjon i psykiatrisk forstand. Det å være nedstemt og trist er en normal reaksjon for alle når en opplever motgang, problemer eller ulykkelige hendelser. Tristhet og nedstemthet har som regel en eller annen opplevd årsak som ligger til grunn for følelsen, og står som regel i forhold til omstendighetene. I tillegg forventes den å gå over i løpet av relativt kort tid. Det må ikke forveksles med depresjon i psykiatrisk forstand, også kalt egentlig depresjon. (Olsson, 2006)

Egentlig depresjon/depresjon i psykiatrisk forstand og årsaker

Egentlig depresjon er en sykdom der det er en ubalanse mellom stoffene som er aktive i formidlingen av signaler mellom cellene i hjernen. Det innebærer med andre ord kjemiske endringer i hjernen som gjør at en får forstyrrelse i nervesystemet. I følge Buckman og Charlish (2002) er det ikke kjent om disse endringene er årsaken til, eller konsekvensen av, en depresjon.

I boken til Olsson (2006) kan vi lese at årsaken til at ubalansen oppstår fortsatt ikke er fullstendig avklart, men en regner med at det som oftest er en kombinasjon av ulike faktorer. Trolig er det et samspill mellom arvefaktorer i genene og påvirkning fra miljøet, f. eks stress i form av langvarige belastninger. Det som er klart er at ved egentlig depresjon skjer det forandringer både i følelser, tenkeevne og konsentrasjonsevne og i grunnleggende fysiske funksjoner som energi, søvn og matlyst.

Basis for en depresjonsdiagnose er alltid at det foreligger en forandring i stemningsleiet. En betrakter tilstanden som en sykdom når forandringene er så dyp, så langvarig og så omfattende at tilstanden ikke lenger står i noe rimelig forhold til livssituasjonen. I slike tilfeller følger det alltid med kroppslige symptomer, som f. eks. hodepine, vondt i magen, kvalme, forstoppelse, muskel- og leddsmerter og det å svette eller fryse. De som selv søker hjelp, gjør det oftest på grunn av de kroppslige symptomene. (Olsson, 2006)

De første tegnene

Det viktigste symptomet er en forandring i humør og stemningsleiet. Allerede tidlig i en depresjon kan en merke at tenåringen ikke greier å fungere slik han eller hun er vant til. Energien svikter både intellektuelt og kroppslig, den unge blir sliten og det er umulig å være aktiv og gjøre fremskritt. Aktiviteter som før var gøy, er ikke gøy lenger. Tenåringen trekker seg vekk fra samvær med andre og isolerer seg. Han eller hun får problemer med konsentrasjonen, fungerer merkbart dårligere på skolen enn før, og resultatene blir dårligere og karakterene går ned. Ofte ender det med at de vegrer seg for å gå på skolen, og mange begynner kanskje å skulke. I tillegg til nedstemthet kommer ofte en sviktende evne til å føle glede. Hos mange kjører tankene seg fast i negative mønstre, de føler seg verdiløs, og har problemer med å ta imot omtanke og omsorg. Selvtilliten og selvfølelsen er ”på bånn”, og den unge makter ikke å se det som tross alt er godt i livet.

Depresjonstyper

Det er ulike grader av depresjon, og betegnelsene er mild, moderat og alvorlig. I følge Buckman og Charlish (2002) opererer legene med fire ulike typer depresjon i tillegg til klassisk depresjon (også kalt unipolar depresjon), og jeg vil kort nevne de fire typene:

Bipolar depresjon vil si at pasienten veksler mellom depresjon og manisk atferd, og humørsvingningene kan være ekstreme. Det som er typisk for manisk atferd er at man er full av energi og kan være svært produktiv. Pasienten føler seg levende, har det bra og får utrettet mye. Men på sitt verste hindrer manien et normalt liv. Med andre ord veksler pasienten mellom å være enten ”langt nede” eller ”høyt oppe”.

Vinterdepresjon er en annen form for depresjon, der pasienten blir merkbart biologisk påvirket av mangelen på lys om vinteren. Symptomene er slapphet og et sterkt behov for ekstra mye søvn, dårlig konsentrasjon og hukommelse og økt appetitt. Andre symptomer kan være at en føler seg redd, irritabel, asosial, skyldig, elendig og apatisk.

Skjult depresjon er en tredje form, og er spesielt lumsk fordi pasienten klarer å skjule sin elendighet bak en glad fasade. Det er disse som uventet begår selvmord, og sammenbruddet kan skje uten forvarsel.

Fødselsdepresjon er en fjerde form, som rammer nybakte mødre. Den kan sammenlignes med en alvorlig depresjon, og kan oppstå rett etter en fødsel eller først et år senere.


Kriterier for egentlig depresjon hos tenåringer

I boka til Olsson (2006) fant jeg kriterier for egentlig depresjon hos tenåringer, utformet av Statens legemiddelverk 2004.
Fem av følgende ni symptomer, der ett eller to må være til stede det meste av tiden i løpet av minst to sammenhengende uker, skal ha ført til forverret funksjon.

1. Vedvarende tristhet eller irritabel sinnsstemning
2. Tapt interesse for aktiviteter som tidligere har engasjert pasienten
3. Energiløshet
4. Forandret appetitt eller kroppsvekt
5. Søvnvansker (søvnløshet eller økt søvn)
6. Psykomotorisk agitasjon eller treghet
7. Konsentrasjonsvansker
8. Tilbakevendende tanker om død og selvmord
9. Nedsatt selvtillit eller selvfølelse

Selvskading og selvmordstanker

Det er svært vanlig med selvskading og tanker om å gjøre slutt på livet blant ungdom som lider av depresjon. Det er derfor svært viktig, som tidligere nevnt, at den unge får kyndig hjelp så raskt som mulig. Det finnes ikke tall på hvor mange i Norge som skader seg selv. Selvskading rammer som oftest jenter/kvinner, men emnet er tabubelagt, og mørketallene er trolig store. (Aksjonsheftet, Rådet for psyk. Helse, 2005).

I en artikkel i Aksjonsheftet fra Rådet for psykisk helse (2005) kan en lese at den gjennomgående grunnen til selvskading er at den fysiske smerten overskygger en indre, psykisk smerte, og personer gjør det for å bearbeide og mestre vanskelige følelser, minner og situasjoner. Rett og slett som en avledning fra sin følelsesmessige smerte. Samtidig kan en lese at det ser ut som om selvskading er et nytt og økende uttrykk for å ha det vanskelig, på samme måte som spiseforstyrrelser var et økende problem en periode. Men det er viktig å ta enhver ungdom som skader seg selv på alvor, og prøve å forstå hvilke problemer som ligger bak, og hva hensikten med selvskadingen er.

I artikkelen kommer det fram at skolen spiller en viktig rolle for å fange opp signalene tidlig, og lærere og pårørende blir rådet til å kontakte PP- tjenesten, fastlegen eller en psykolog dersom de møter unge som skader seg selv. Unge som ikke er blitt møtt eller sett, er i risikogruppen, så hvis de møter en voksen som tar dem på alvor, kan det ofte være en lettelse i seg selv. Så dersom du som lærer (eller pårørende) oppdager at en elev skader seg selv, er det viktig og ikke rette oppmerksomheten mot selve skadene, men heller prøve å finne ut hva som ligger bak. En må aldri si at de ikke må gjøre det mer, men heller spørre hva som er vondt og vanskelig. En må ta den unge på alvor og søke videre hjelp hos fagfolk.

I Norge har det de siste par tiårene vært mellom 20 og 50 selvmord blant tenåringer hvert år. Dessverre ser det ikke ut for at tallet på selvmord blant ungdom har gått ned til tross for generelle informasjonskampanjer, krisetelefoner og lignende. Grunnen til dette er trolig at mange med depresjoner i tenårene forblir ubehandlet. Den mest effektive måten å hindre selvmord blant tenåringer på er å oppdage depresjonen tidlig og sørge for god behandling. Ved tunge depresjoner med risiko for selvmord trengs både legemidler og psykoterapi. Derfor må alle som er i kontakt med tenåringer, både foreldre og lærere, være i stand til å gjenkjenne en depresjon hos en tenåring. På den måten kan en sørge for at den unge får riktig hjelp før tankene på selvmord går over i handling. (Olsson, 2006)

Behandling av depresjon

Ved rask og riktig behandling av depresjon har den unge gode muligheter for å bli frisk. Ved alvorlig depresjon med selvmordstanker, kan det være aktuelt med innleggelse i psykiatrisk avdeling på sykehus for en periode. Ungdommer legges da inn på en egen avdeling. Ellers består behandlingen av ulike typer medisiner og samtaleterapier, og som oftest en kombinasjon av disse. De biologiske funksjonene i hjernen er de samme ved alle depresjoner, og medisinene virker på disse. Samtidig tyder forskning på at det er nødvendig med både medisiner og psykoterati i behandlingen av depresjon. Det finnes en rekke medisiner og ulike former for psykoterapi, men jeg vil ikke gå nærmere inn på det her. (Olsson, 2006)

Hva kan læreren gjøre?

Det er ikke alltid eleven selv søker hjelp, og det er der vi som lærer, i tillegg til familie og venner, kommer på banen. Vi kan ofte være en av de første som merker en forandring hos eleven. For mange unge kan det også ofte være lettere og snakke med en annen voksen enn den nærmeste familie. Noen ganger kan det være læreren som har den første samtalen med eleven, og da er det viktig at vi har litt kjennskap til denne typen sykdom, slik at vi vet hvordan vi skal møte eleven. Vi må da vite hva vi skal gjøre videre, og i første omgang er det ofte helsesøster som kobles inn. Hun kan formidle riktig hjelp videre for den det gjelder.

Som lærer er det viktig at vi møter eleven med respekt, empati og forståelse. Vi må også gjøre det vi kan for å legge til rette for at en elev som sliter med depresjon kan klare å gå litt på skolen. Selv om eleven gjerne er sykemeldt i perioder ved alvorlig depresjon, er det viktig med god tilrettelegging og tilpassing av individuelt program, slik at eleven klarer å henge med, og kanskje klarer å gå litt på skolen. Det er da viktig med godt samarbeid mellom skoleledelse, lærere, elev, foresatte og helsepersonell.

Undervisningsopplegg om psykisk helse

På nettsiden ”Psykisk helse i skolen”, ligger et undervisningsopplegg om psykisk helse for bruk i både grunnskolen og i videregående skole (se link under ”Kilder”). Programmene gir barn og ungdom kunnskap om psykisk helse, hvordan være venn for en som sliter og kunnskap om det lokale hjelpeapparatet.

Dette er et samarbeidsprosjekt for perioden 2004–2008. Deltagere er Sosial- og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Sykehuset Asker og Bærum HF og organisasjonen Voksne for Barn. Alle programmene skal effektevalueres og resultatene av evalueringene vil foreligge innen 2010.
I brosjyren for opplæringsprogrammene står det blant annet:

Programmene er tilpasset elevenes nivå og behov, på 1. trinn, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Vi har også laget kurstilbud for lærere og andre grupper som jobber i ungdomsskole og videregående opplæring. Her er målet at du som lærer skal øke din kompetanse og bli bedre i stand til å forstå elever som sliter psykisk og få trygghet til å ta den første samtalen.

Jeg tar med et lite utdrag til:

Alle elever i grunnskole og videregående skole har ifølge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er viktig å hindre at barn og unge blir isolert, mobbet og trakassert. Økt kunnskap om psykisk helse vil bidra til at de som ikke har det så bra, får det bedre. Dette kan opplæringsprogrammene i Psykisk helse i skolen bidra til. Programmene er forankret i Generell del av læreplanen og Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet inkludert Læringsplakaten. Programmene oppfyller også sentrale kompetansemål fra Kunnskapsløftet, som f.eks. sosial, digital og muntlig kompetanse.

Jeg synes dette var interessant, og selv om samarbeidet er ferdig i første omgang nå i 2008, vil jeg anbefale alle å gå inn på linken http://www.phis.no/default.asp?id=1220 og lese mer om dette. Kanskje dette kan være aktuelt for oss som lærer å bruke en gang?

Oppsummering

Som jeg nevnte i innledningen, har jeg selv erfart sykdommen depresjon (alvorlig grad) i nær familie. Selv om jeg etter hvert har lært en del om denne sykdommen og hvordan den arter seg, har jeg likevel lært mye av å fordype meg i dette innlegget.

Det som er viktig å huske på, enten det er som lærer, familie eller venn, er at depresjon er en alvorlig sykdom på lik linje med andre alvorlige sykdommer. Det er mange unge som sliter med denne sykdommen, og det er viktig at den som rammes får profesjonell hjelp så raskt som mulig, slik at de kan bli friske og få muligheten til å få et godt liv videre. Behandlingen består som regel av en kombinasjon av medisiner og psykoterapi. Vi kan hjelpe ved å lære litt om sykdommen og symptomene, slik at vi kan fange opp signalene. Ved å skape åpenhet omkring tabubelagte tema som psykiske lidelser, selvskading og selvmord, kan vi bidra til at flere får hjelp.

Det er viktig å ta den unge på alvor, og å bry seg dersom en merker endringer i stemningsleie, konsentrasjon og oppførsel, eller har mistanke om at alt ikke er som det skal være. Det kan selvfølgelig være mange årsaker til det, men det kan og være tegn på at ungdommen lider av depresjon som det er viktig å få behandling for. Dersom en oppdager selvskading eller får høre om selvmordstanker, må en ta det alvorlig og prøve å finne ut hva som ligger bak. En må ikke rette oppmerksomheten mot selve skadene vedkommende har påført seg selv. Det er viktig å møte de unge med respekt, empati og forståelse, og være villig til å lytte. Samtidig må vi være klar over egne begrensninger, og ikke nøle med å ta kontakt med helsesøster eller andre for å skaffe eleven videre hjelp. En må aldri love at en ikke skal si det til noen. Vi må alltid vise at vi bryr oss!!

Vil anbefale alle å lese mer om psykisk helse. Kan anbefale nettsidene til ”Rådet for psykisk helse”: http://www.psykiskhelse.no/

Kilder:

Aksjonshefte fra Rådet for psykisk helse (2005): Ungdom og psykisk helse.

Buckman, R. og Charlish, A. (2002): Å leve med depresjon. Notabene Forlag, Oslo.

Olsson, Gunilla (2006): Depresjon i tenårene – ung, trett og trist. Kommuneforlaget AS, Oslo.

Nettside:

Psykisk helse i skolen. Opplæringsprogrammer i psykisk helse: http://www.phis.no/default.asp?id=1220 [lest 20.11.08]

KLASSELEDELSE - INNLEGG 3

I dette tredje innlegget mitt vil jeg skrive om klasseledelse, og hvordan vi som lærere kan utvikle et godt lederskap i klassen. Skal en få til et godt klasse- og læringsmiljø er det mange ting som spiller inn, og en av de viktigste tingene er nettopp lærerens evne til å være en god leder i klasserommet.




Da vi var i praksis nå i høst, var en av tilbakemeldingene jeg fikk fra praksislærerne at jeg måtte bli mer tydelig som leder i klasserommet. Da vi var ferdig fikk jeg tilbakemelding om at jeg i løpet av praksisperioden var blitt tydelig tryggere på meg selv, og dermed bedre klarte å vise at det var jeg som var leder i klasserommet. Det var jo en positiv utvikling, og siden det å være en tydelig leder er så viktig, ønsker jeg å gå litt mer i dybden i temaet, for på den måten og kanskje bli en enda bedre leder i klasserommet.


Jeg har funnet en del bøker om dette temaet på biblioteket. Imidlertid har jeg funnet mye nyttig stoff i en kopi av et temahefte vi fikk utlevert av praksislærerne. Heftet er skrevet av Målfrid Lønning Strand og heter ”Læreren som leder i klassen”. Jeg vet ikke hvilket årstall det er skrevet, men det bygger på L97. Likevel fant jeg at det var mye der som passer like godt i dag, og jeg brukte derfor dette heftet flittig i arbeidet med dette innlegget, da det var mer oversiktlig og kortfattet.


Å være lærer er både en utfordrende, mangfoldig og spennende jobb. Det kan være stor forskjell på klasse- og læringsmiljøet fra klasse til klasse. For en fersk lærer er det en prosess å etablere seg som leder i elevgruppen, og denne prosessen er noe man må gå gjennom hver gang man møter en ny elevgruppe. Dette kan være en stor utfordring for oss som lærere i dagens skole. (Flack, 2001)

”Hva læreren mener betyr ingenting. Hva hun sier betyr lite. Hva hun gjør betyr alt.” (Ibid) Dette utsagnet tror jeg det kan være noe i. Det er lærerens konkrete handlinger i skolehverdagen som har noe å si for hvordan disse handlingene er med på å fremme eller hemme prosessen med å etablere seg som leder og støtteperson for elevene.

Det er viktig å få til god klasseledelse fra starten av, da det allerede i startfasen danner seg mønster i klassen. Disse mønstrene kan gå i både positiv og negativ retning, men når det først har dannet seg et mønster, er de ofte svært motstandsdyktige mot forandring. Det er derfor viktig at læreren tar ledelsen i klassen helt fra begynnelsen av, for å oppnå positive mønstre og hensiktsmessig atferd blant elevene. Mønstrene har stor innvirkning på hvordan klassen fungerer som gruppe, som igjen har stor betydning for trivselen og læringsutbyttet for den enkelte elev.

Dersom vi lykkes i startfasen med en ny klasse, er grunnlaget lagt for å utvikle et positivt miljø i klassen, noe som kan bidra til personlig utvikling og læring for alle elever.

Forutsetningene for et godt klassemiljø er trygghet, trivsel og tillit. For å utvikle et slikt klima kreves det en lærer som er tydelig og trygg som leder, som har struktur og orden i arbeidet, som kan sette klare grenser, og som samtidig kan vise at han eller hun bryr seg om hver enkelt elev. (Strand, u.å.)

VIRKEMIDLER FOR Å FÅ TIL ET POSITIVT KLASSEMILJØ

For å få en gruppe til å fungere, må den ha noen felles elementer, som f. eks normer/regler, symboler, rutiner og strukturer. Disse elementene er viktige for å danne positive mønstre i en gruppe. (Strand, u.å.)

Normer

For at elevene i en klasse skal ha det godt sammen, trengs det normer som sier hvordan hver enkelt skal oppføre seg. Gode normer fører til gode sosiale mønstre. For å få klassens utvikling inn i en god sirkel så raskt som mulig, er det derfor viktig at læreren har tenkt gjennom hvilke normer han vil vektlegge, og hva han vil gjøre for å innarbeide positive normer. I starten av 1. Trinnet, og kanskje også 2. Trinnet, kan det for eksempel være aktuelt å begynne å arbeide med normer som å være snille med hverandre, å lytte til hverandre, ikke utelukke hverandre, ikke erte og plage hverandre osv. (Ibid)

Det er også viktig å bruke tid på å innarbeide regler og normer for hvordan elevene skal oppføre seg i friminuttene. For å nevne et eksempel: da vi var i praksis i 1. Trinnet, hadde klassene der en felles regel som het ”stopp- regelen”. Den skulle elevene bruke dersom de mente at en annen elev skulle slutte med det han enten sa eller gjorde. Regelen var hengt opp i klasserommet, og læreren måtte med jevne mellomrom ta seg tid til å snakke litt om stopp- regelen sammen med elevene for å minne dem på den. Dersom noen brukte stopp- regelen, så skulle det respekteres.


Et annet eksempel på en norm/regel kan være at ingen skal behøve å gå alene i friminuttet, og at alle skal ha noe å gjøre på. Det kan ofte være verdt å bruke litt tid på å spørre elevene om dette i starten. En annen norm som det er viktig å lære elevene, er at det er lov å gi beskjed til læreren dersom de ser at noen bli plaget, eller de selv blir plaget, og at dette ikke er å sladre. De elever som ikke følger normene, må bli konfrontert med oppførselen sin. Det er viktig at læreren gjør det helt klart at normene/reglene som de har på skolen, er regler som gjelder for alle, akkurat som f. eks. trafikkreglene. (Ibid)

Symboler


Ved å skape hyggelige episoder som skiller seg ut fra den daglige rutinen, kan en som lærer være med på å gi elevene gode felles opplevelser. Men forutsetningen for at noe skal skille seg ut er at det er stabilitet. Slike felles opplevelser kan ha positiv innvirkning for klimaet i klassen, og være med på å knytte elevene sammen sosialt. Det kan f. eks være en tur, en klassefest, en kosestund med boller og saft eller ved at du leser høyt fra en god bok. Elevene danner seg bilder av opplevelsene i hukommelsen, og ved å bruke ulike symboler eller gjenstander kan en senere fremkalle minnene, ved at elevene knytter symbolene eller gjenstandene til opplevelsene. Vi snakker om kollektive symboler når slike tegn gir mening for flere. I følge Strand (u.å) har en god gruppe mange kollektive symboler.


Rutiner, strukturer og ritualer

Rutiner og strukturer er nøkkelbegreper i skolens arbeid, og dersom en som lærer mangler struktur på den faglige og/eller den sosiale delen av arbeidet, kan en lett få problemer. For å få en gruppe til å fungere godt sammen, må en derfor innarbeide gode rutiner. Rutiner og strukturer kan bli en form for ritualer når de går inn i et fast mønster.


Det at elevene lærer gode rutiner allerede fra starten av, er med på å skape ro og trygghet, noe som i stor grad er med på å forebygge bråk og uro. Et eksempel på slike rutiner kan være at når elevene kommer om morgenen, tar de av seg ytter klær og sko i garderoben før de finner plassen sin i samlingskroken.

Det er også viktig med tydelige og enkle instrukser, og de bør formuleres positivt. Alt kan ikke læres samtidig, så det er viktig å arbeide med en ting om gangen. Et godt råd kan være å henge opp rutiner og regler på veggen i klasserommet, gjerne med symboler eller tegninger slik at alle kan forstå dem. Foreldre og foresatte bør selvfølgelig gjøres kjent med hvilke rutiner og normer som det jobbes med på skolen, for å kunne følge det opp med samtaler og øving hjemme.


SENTRALE SIDER VED LEDERSKAP

I følge Strand (u.å.) viser forskning at lærere med personlige egenskaper som gir autoritet, får klasser som fungerer bedre og lærer mer enn lærere som er utydelig og uten autoritet. Elevene er snare til å registrere adferden hos læreren, og en lærer som viser usikkerhet overfor elevene får raskt problemer. Det som kan skje hvis en læreren ikke er tydelig som leder, er at en eller flere av elevene tar lederrollen. Det kan rett og slett utvikle seg uformelle maktstrukturer som kan ha uheldig innvirkning på klassemiljøet. Elevene trenger voksne som er trygge på seg selv og opptrer som tydelige ledere som klarer å sette grenser. Utydelig lederskap og manglende autoritet fra lærerens side skaper uklarhet, og elevene blir lett engstelige og ufrie. En viktig del av lærerens autoritet er å gi veiledning i og skape trygghet om hvor grenser går. Men det er viktig at læreren viser omsorg og evne til å forstå, selv om han har en klar grensesetting. En må bry seg om elevene.

Lærerens autoritet må ikke forveksles med umyndiggjøring av elevene. Den gode autoriteten bygger opp et adferdsmønster inne i elevene slik at de får hjelp til etter hvert å ta kontrollen over seg selv og de situasjoner som måtte oppstå på en god måte. Denne formen for autoritet bygger på tillit og respekt, og for å få tillit må en som lærer både gi og vise tillit. Tillit skapes gjennom et handlingsmønster der en ikke bare snakker om disse verdiene, men selv viser dem i praksis gjennom lederskap. Ved å være en tydelig voksen autoritet, skaper en trygghet hos elevene. God kommunikasjon er også noe som er viktig for å etablere tillit, god kontakt og gode relasjoner mellom lærer og elever, og elever imellom.


En god leder er en demokratisk sjef, i følge Flack (2001). Med det mener hun at når du som leder er helt trygg på at det er du som bestemmer, kan du bestemme at elevene skal bestemme mange ting. Etter hvert som både du og elevene er trygge på din rolle som leder i klassen, kan du gradvis la elevene få være med på å styre arbeidet. En forutsetning for å utvikle elevenes evne til samarbeid og selvstendighet, er å våge å gi fra seg kontrollen.

OPPSUMMERING

Til slutt en kort oppsummering av hva jeg mener kan være med på å gjøre meg til en god leder i klasserommet. For det første er det viktig å fremstå som en lærer som er trygg på seg selv. Det innebærer at jeg må være klar over mine egne forutsetninger og begrensninger, og være godt forberedt både faglig og sosialt. Jeg må også være konsekvent i mine handlinger og sette tydelige grenser. Jeg må være engasjert og se hver enkelt elev, og ha evnen til å være en støttespiller for elevene. Da må jeg lytte til elevene og ta dem på alvor, og vise dem omsorg, forståelse og empati. For å oppnå respekt og tillit hos elevene, må jeg selv vise dem den samme respekten og tilliten.

Det er også viktig å tenke over hvordan jeg kommuniserer med elevene. Ved å bruke åpen kommunikasjon, aktiv lytting og ”jeg- budskap” øker jeg sjansen for å skape kontakt, trivsel og trygghet, samt å endre uønsket atferd (se tidligere innlegg om kommunikasjon).

Det høres enkelt ut dette. Det er det ikke, men jeg tror at det å være en god leder i klasserommet er noe en må jobbe helt bevisst med. Dersom en klarer det, vil en få en klasse som fungerer godt sammen sosialt. Den enkelte elev vil føle seg som en del av fellesskapet, og oppleve trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det vil bli lettere å få arbeids ro, og læringsutbytte vil øke for den enkelte.


Kilder:


Flack, K. (2001): Det får være grenser! En bok om klasseromsledelse og grensesetting i skolen. Tingleff forlag, Oslo.

Strand, Målfrid Lønning (u.å.): Læreren som leder i klassen. Et temahefte om hvordan læreren kan utvikle godt lederskap i klassen.