mandag 15. september 2008

SPRÅK OG HØRSEL - INNLEGG 1

Jeg har hatt store problemer med å komme i gang med det første innlegget i bloggen nå i høst. Jeg hadde tenkt å skrive om lek og læring, og kom endelig i gang med skrivingen. Så var jeg så uheldig at pc’en min slo seg vrang, og jeg hadde lagret det jeg hadde skrevet kun på pc’en, og glemt å kopiere over til minnepenn, noe jeg har for vane å gjøre… Fortvilet situasjon..


Nå skal vi i praksis og får "lange" dager. Innlegget skulle vært ute for lengst, så det måtte skrives i helgen. Jeg fant ut at jeg måtte finne meg et nytt emne å skrive om, men hadde ikke lånt noen andre bøker enn om lek og læring. Jeg tok en titt på den siste forelesningen vi hadde med Birgit om "Språk, tenkning og kommunikasjon". I den mappen låg det en lenke til NRK Brennpunkt – Om døve barns rettigheter til språkopplæring (nrk.no). Etter å ha sett programmet, fant jeg ut at mitt første innlegg skulle handle om nettopp det, fordi her var det mye som var nytt for meg, og det var et emne jeg fant svært interessant!

SPRÅK OG HØRSEL

"Uten ord
Lille Theo var helt døv, men nå kan han høre. Staten leter etter døve barn som Theo på fødeklinikkene for å tilby dem dyr og avansert kirurgi som gir dem hørsel. Målet er å gi barna sjansen til å lære å snakke, men etter operasjonen har de bare krav på å lære tegnspråk" (Nrk.no: Brennpunkt, Uten ord).

Screening

I følge programmet Brennpunkt (nrk.no) blir det født ca 40 barn uten hørsel hvert år i Norge. Det vil si at de ikke har hjelp av et vanlig høreapparat. Allerede når barnet er nyfødt kan man teste hørselen. En slik test, også kalt screening, er en svært enkel test med et apparat, som verken er skadelig eller smertefull for barnet. Staten har gitt alle fødeinstitusjoner i landet i oppdrag å gjennomføre testen, men en undersøkelse viser at bare 6 av 10 utfører testen.

I følge forbundsleder i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Knut Magne Ellingsen, er det svært viktig å oppdage et hørselstap så tidlig som mulig, slik at man kan sette inn tiltak raskt. Konsekvensen av å ikke oppdage hørselstap for et nyfødt barn er svært uheldig, fordi barnets talespråklige utvikling blir sterkt berørt. De barna med så stort hørselstap at de trenger høreapparat eller andre tekniske hjelpemidler som Cochlea Implantat (CI), må få hjelp så raskt som mulig for å utvikle hørsel og talespråk og kunne motta læring, (hlf.no/Horselhemminger/Foreldre-og-barn1/screening).

Fylkesaudiopedagog Bjørn Johansen i Vest- Agder har vært en av forkjemperne for å innføre hørselscreening av nyfødte. Han sier at muligheten for å få tilnærmet normal språkutvikling øker hvis teknisk og pedagogisk hjelp kommer tidlig nok i gang. Språket barnet har og behersker, betyr også mye for den sosiale utviklingen til barnet. (hlf.no/Horselshemminger/Foreldre-og-barn1/Screening).

Hva er Cochlea Implantat?

Cochlea Implantat (CI) tilbys til hørselshemmede med så store hørselstap at de har liten eller ingen hjelp av et vanlig høreapparat. Operasjonen utføres på Rikshospitalet i Oslo. CI består av en elektrode som settes inn (implanteres) i sneglehuset (cochlea) i øret, og et eksternt apparat som kobles til elektrodene. Det eksterne apparatet fungerer som et slags høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset. Derfra blir signalene sendt videre til hjernen som tolker lydbildet. Et CI gir dermed døve mulighet til å oppfatte og tolke lyd og tale. (hlf.no/horselhemminger/Cochlea-Implantat).



Det er flere faktorer som spiller inn når det gjelder hvor god nytte den enkelte har av CI, og en av de viktigste faktorene er hvor lenge personen har vært døv. For barn som er født døve vil det si at alder ved implantasjon er særdeles viktig. De barna som får CI innen de er 12-18 måneder gamle, ser ut for å kunne utvikle et funksjonelt talespråk innen ca 1-3 år med CI. Også eldre barn og voksne kan få CI, men erfaringen tilsier at cochleaimplantasjon etter en kort periode med døvhet gir bedre resultater enn etter en lang periode med døvhet (hlf.no/horselhemminger/Cochlea-Implantat). Siden barn i dag begynner på skolen når de er 6 år, sier det seg selv at det krever rask diagnostisering og behandling dersom disse barna skal ha en sjanse til å lære seg språket før de begynner på skolen.

Cochlea Implantat og tiden etterpå

I Brennpunkt (nrk.no) får vi høre at i Norge har alle døve barn rett til å få operert inn Cochlea Implantat (CI) dersom foreldrene ønsker det, og ca 90 % av foreldrene velger operasjon. De ønsker at barna deres skal kunne høre og lære å forstå og snakke. Alternativet er tegnspråk- opplæring for foreldre og barn. Paradokset er, som vi fikk høre i Brennpunkt, at selv om staten tilbyr dyr og avansert kirurgi som gir disse barna hørsel, så er tilbudet om taleopplæring etter en operasjon svært begrenset. Det er opp til hver enkelt kommune hvor mange timer spesial pedagogisk hjelp barna skal få. Her bør jo staten legge føringer for kommunene slik at barna får et godt tilbud, uansett hvor de bor i landet!

Foreldrene til Theo i programmet Brennpunkt (nrk.no), trodde at hjelpen ville stå klar etter operasjonen hans, men der tok de feil. Før Theo begynner på skolen får han bare 2 timer med spesial pedagogisk hjelp pr. uke, og det er altfor lite. (Etter han har begynt på skolen vil han få ca 5 timer pr. uke). Personer som har fått CI trenger skikkelige økter hver dag for å lære å forstå å snakke, men alt de har krav på iflg Opplæringsloven er å få lære tegnspråk. Forsker Ona Bø Wie følger opp alle barna som er operert i Norge. Hun sier i programmet at det er viktig å gjøre noe tidlig, men og at mengdetrening etter operasjonen er minst like viktig. Derfor blir det dårlige tilbudet etter CI operasjonen i filmen sammenlignet med en som har fått en fotprotese, men ikke får hjelp til å lære å bruke den...

Etter mitt syn er det opprørende at tilbudet etter en CI operasjon er så dårlig. Språket er jo forferdelig viktig dersom en skal kunne fungere i den hørende og snakkende verden, noe som er årsaken til at de fleste foreldre velger operasjon av Cochlea Implantat. Når de først har fått sjansen til å kunne høre, bør de jo kunne få nytte den til å lære det talende språk! På den måten kan de fungere i vanlig skole og i samfunnet ellers på en helt annen måte enn hvis de ikke har hørsel og språk.

Cochlea Implantat kontra tegnspråk

I et av intervjuene i Brennpunkt ble det sagt at en ikke bør velge bort tegnspråket og at målet med tegnspråk- opplæringen er tospråklighet. Men Rikshospitalet anbefaler å vente med tegnspråk og satse på talespråk isteden, fordi barna har begrenset med tid.
Dersom foreldrene velger bort CI, og heller satser på at barna deres skal lære tegnspråk, og leve i de "døves verden", vil de få 25 timer spesial pedagogisk hjelp i uken. I tillegg vil de få gratis barnehageplass, og staten betaler for 40 uker fri med lønn for begge foreldrene for at de også skal lære seg tegnspråket! I tillegg vil disse barna ha bruk for tolk og mye mer spesialtilpasning i skolen, dersom de går i en vanlig skole og ikke på en døveskole. Faren er også stor for at de faller utenfor sosialt. I følge nettsiden til HLF (hlf.no/horselhemminger/Cochlea-Implantat), viser kostnyttestudier i USA at det bare er hjerteoperasjoner hos barn og voksne som har større samfunnsmessig kostnytteeffekt enn Cochlea Imlantasjoner! Det er jo noe som burde gi et signal til staten om at dette er viktig å satse på, ikke minst av samfunnsmessige årsaker.

Kartleging av elever med CI
Seniorrådgiver og audiopedagog Roar Hofstad har gjennomført en kartleggingsundersøkelse våren 2008 i Rogaland. 16 kontaktlærere for elever med cochleaimplantat har svart på spørsmål om bruk av læreplaner og spørsmål knyttet til elevenes deltakelse og inkludering (statped.no). Noe av det som kom fram i undersøkelsen var at:
  • elever med CI (56%) følger ordinære læreplaner
  • elever som følger læreplanen for døve § 2-6 har også behov for spesialundervisning
  • et flertall av kontaktlærerne (62 %) oppgir at elever med CI har et positivt forhold til deltakelse og inkludering
  • et mindretall (18%) av lærerne har utdanning i tegnspråk

Mine tanker om CI

Som blivende lærer kan det godt hende jeg vil få en elev i klassen med hørselshemming eller som kanskje er helt døv. Kanskje får jeg en elev med CI. Det vil jo stille store krav til meg som pedagog, selv om eleven får spesial pedagogisk hjelp i tillegg. Dersom eleven har et godt utviklet språk (tale), vil jo det gjøre hverdagen for både eleven, foreldrene og meg som lærer mye enklere, og forhåpentligvis bedre, enn om ikke språket er "på plass". Det vil være svært viktig
med et godt samarbeid med foresatte og annet fagpersonell. Hørsel og språk er en ressurs vi hørende tar for gitt. De barna som er født døv lever i en helt annen verden enn oss, bare tenk hvor tungvint alt er når en ikke kan høre eller snakke! Ikke kan de høre musikk og fuglesang heller… Så får de en unik mulighet til å få høre ved hjelp av en enkel operasjon, der målet er å lære dem å snakke. Men etter operasjonen får de ikke den hjelpen de trenger for klare det! Det er jo nærmest umenneskelig...


I slutten av programmet Brennpunkt hørte vi statsråden fortelle at dette var noe han ville ta tak i, og det håper jeg virkelig han gjør! Etter min mening er språkopplæring, med eller uten implantat, kjempeviktig for barns læring. Vi kan ikke frata disse barna som er født døv, men har fått hørsel ved hjelp av CI, sjansen til å lære talespråket. Det er viktig for både læring og det sosiale livet, både i og utenfor skolen.

Teori

For å knytte dette emnet til noe relevant i pedagogikkfaget, vil jeg se på Vygotsky sine teorier om språk og læring. Hos Vygotsky er det et sentralt poeng at all intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet. Den individuelle, selvstendige tenkningen er et resultat av sosialt samspill mellom barnet og andre mennesker. Altså kommer sosial aktivitet først, deretter det individuelle (Imsen, 2005).
Piaget mente det var motsatt, altså at barnet utvikler seg fra en "selvopptatt" egosentrisk tilstand, til en "desentrert" tilstand der barnet kan se ting fra andres synsvinkel. Vygotsky kalte språket et psykologisk redskap, som vi bruker for å tilegne oss kultur og felles kunnskaper, og i det hele tatt sosialiserer oss til mennesker. I denne prosessen er språket, først og fremst talen, vårt viktigste redskap. Den intellektuelle utviklingen har, slik Vygotsky ser det, utspring i språk som et sosialt fenomen. I følge Vygotsky er det gryende språket for små barn byggesteiner for tenkningen. (Imsen, 2005).


Nå er det ikke slik at jeg tror at døve barn som "lever og bor i et døvemiljø" ikke er intelligente, kan tenke og ta til seg læring. De bruker tegnspråk som sitt språk, går på døveskole og fungerer med det i sitt miljø. Men det er et begrenset miljø, og de kan få/har ofte problemer med å fungere godt i samfunnet for øvrig. Det er ikke så mange av oss "vanlig" hørende/talende som kan tegnspråk, og akkurat det vil alltid være en hemsko for de som bare kan forstå og gjøre seg forstått på tegnspråk. Det begrenser deres muligheter for aktiv deltagelse i mye av det som foregår i samfunnet rundt dem.

Kilder:
Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget, Oslo.

Nettside Hørselshemmede landsforbund (hlf):
http://www.hlf.no/Horselhemminger/Foreldre-og-barn1/screening
[lest 14.09.08]

Nettside Hørselshemmede landsforbund (hlf):
http://www.hlf.no/horselhemminger/Cochlea-Implantat
[lest 14.09.08]

Nettside NRK: NRK Brennpunkt – Om døve barns rettigheter til språkopplæring.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/357721
[lest 14.09.08]

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)